... eller rettere sagt i venstre pupp.
Jeg oppdaget den fredag for to uker siden og skal til mammografi neste fredag.
Den er ganske stor, som en plomme kanskje, det er litt vrient å kjenne etter gjennom brystvev.
Jeg skvatt veldig da jeg først oppdaget den, jeg stod i dusjen og plutselig bare var det en klump der.
Jeg vet at det kan være et stort antall andre tilstander enn nødvendigvis brystkreft, men det er nå engang den tanken jeg har hatt i bakhodet de siste par ukene. HVA OM DET ER DET?
Jeg aner ikke noe om brystkreft annet enn at det er en kreftform som er mulig å behandle og prognosene på å overleve og risiko for at det skal spre seg er vel ganske liten.
Men det er alltid noen som blir oppdaget for sent og som det blir svært kritisk for, og jeg er alltid redd for at den personen er meg. Jeg drikker rødkløverte tre ganger om dagen, da rødkløver er den urten (eller det er jo kanskje ikke en urt men heller en blomst, men siden jeg bruker den i urtemedisin tillater jeg meg å kalle den en urt) som blir brukt i behandling mot brystkreft.
Jeg vil jo ikke ha kreft! Jeg er bare 37 år!
Jeg gir langt faen i puppen, den kan de bare ta, ta gjerne den andre også, jeg ville i utgangspunktet aldri ha de og ikke skal jeg ha flere barn, så hvliken nytte har de annet enn potensielle kreftbeholdere og underholdning for den mannlige/ lesbiske delen av befolkningen?
Jeg skulle ønske det var fredag allerede og jeg var ferdig med undersøkelsene og visste hvor lenge jeg måtte vente på svar.
Vente på svar... Syns jeg har gjort det i ett år nå, mer eller mindre...
søndag 15. september 2013
torsdag 2. mai 2013
Nydiagnostisert
På mandag fikk jeg telefonsamtalen jeg har ventet på.
Egentlig ringte psykologen bare for å avtale tid for et nytt møte men jeg ba ham om å fortelle meg i grove trekk hva de hadde kommer fram til.
Og som jeg har mistenkt siden i fjor høst, har jeg Asperger syndrom.
Jeg skal ikke gå i detaljer om hva som var avgjørende for at de ble enige om det, men jeg kan si såpass at jeg ikke er overrasket.
Min første følelse var å bli utrolig lettet. Jeg tror jeg pustet lettere, tenkte lettere, bevegde meg lettere, alt ble lettere.
Jeg hadde egentlig regnet med at etter den reaksjonen ville det komme sorg, det er slik jeg hadde det med begge barna, men i stedet for sorg følte jeg at jeg satt og tenkte på tilgivelse for mange ting.
Jeg skjønner at mange situasjoner har oppstått fordi jeg har blitt misforstått eller at jeg har misforstått situasjonen, og jeg fant at jeg kunne tilgi mange mennesker jeg føler har begått store urett mot meg, basert på forståelsen om at hjernen min er koblet annerledes.
Slik føler jeg det fremdeles, og det var en uventet og fin hendelse.
Jeg skal ikke utelukke at jeg før eller siden kommer til å få både sorg og sinne, men det kan også hende at det uteblir totalt, da jeg egentlig har tatt den biten pre-diagnose allerede. Jeg hadde bare ikke tilgitt.
Egentlig ringte psykologen bare for å avtale tid for et nytt møte men jeg ba ham om å fortelle meg i grove trekk hva de hadde kommer fram til.
Og som jeg har mistenkt siden i fjor høst, har jeg Asperger syndrom.
Jeg skal ikke gå i detaljer om hva som var avgjørende for at de ble enige om det, men jeg kan si såpass at jeg ikke er overrasket.
Min første følelse var å bli utrolig lettet. Jeg tror jeg pustet lettere, tenkte lettere, bevegde meg lettere, alt ble lettere.
Jeg hadde egentlig regnet med at etter den reaksjonen ville det komme sorg, det er slik jeg hadde det med begge barna, men i stedet for sorg følte jeg at jeg satt og tenkte på tilgivelse for mange ting.
Jeg skjønner at mange situasjoner har oppstått fordi jeg har blitt misforstått eller at jeg har misforstått situasjonen, og jeg fant at jeg kunne tilgi mange mennesker jeg føler har begått store urett mot meg, basert på forståelsen om at hjernen min er koblet annerledes.
Slik føler jeg det fremdeles, og det var en uventet og fin hendelse.
Jeg skal ikke utelukke at jeg før eller siden kommer til å få både sorg og sinne, men det kan også hende at det uteblir totalt, da jeg egentlig har tatt den biten pre-diagnose allerede. Jeg hadde bare ikke tilgitt.
mandag 22. april 2013
Om det å få barn med autismespekterdiagnose
Jeg har to barn med autismespekterdiagnose.
Minstemann på fem har barneautisme, diagnosen ble stilt dagen etter at han fylte tre år. Jeg visste at det var autisme den dagen barnehagen kalte oss inn for å ha en samtale om sønnen vår, som ikke utviklet seg normalt.
Han var den første som fikk en diagnose i autismespekteret, og jeg husker at jeg opplevde veldig mange følelser rundt det. Jeg gjør det forsåvidt fremdeles.
Det var sorg og lettelse og sinne og anger og glede og frustrasjon og sorg.
Og det var også da jeg ble oppmerksom på eldstemanns Asperger.
Jeg husker det så godt. Dagen etter at minstemann fikk diagnosen sin satt jeg hjemme på kjøkkenet og leste på Autismeforeningen sine hjemmesider, og kom da over lokallaget mitt som skulle ha foreldrekveld den dagen.
Så jeg ble med. Jeg ville møte foreldre som hadde det slik som meg!
Under presentasjonen, der alle fortalte litt om seg selv og barna sine, gikk det opp for meg at eldstemann passet som hånd i hanske på beskrivelsen jeg hørte fra mødrene med gutter med Asperger syndrom.
Så jeg gikk hjem og tenkte.
Jeg tenkte i over ett år, og så bestemte jeg meg for at han også trengte en full utredning med tanke på Asperger syndrom. Heldigvis ble jeg hørt denne gangen og ikke avfeid med "det er nok bare en fase han vokser fra seg", slik de avfeide meg da jeg prøvde tre år før.
I fjor, like etter sommerferien fikk også eldstemann sin diagnose.
Jeg opplevde nok ikke den samme reaksjonen som jeg gjorde med minstemann, men mer sinne over at ingen hadde trodd på meg de gangene jeg prøvde å snakke om at det var noe som skurret med eldstemann. Neida, han er bare som han er. Og det er jo riktig, men det var også problematisk, og jeg er av den oppfatning, både privat og profesjonelt, at tidlig (riktig!) diagnostisering er en veldig vesentlig ting for å sikre livskvalitet til de det berører.
Så mange ting som kunne ha vært unngått om jeg bare hadde visst dette før!
Det er ikke lett å være mamma til to barn med hvert sitt spesielle behov, der det kanskje ikke er synlig for resten av verden hvor mye omsorg og hjelp det faktisk går med hver dag for å legge til rette for de og guide de gjennom en vanskelig verden.
Jeg trøster meg med tanken om at de nok valgte meg til den oppgaven av en grunn. Jeg takler det. Alle som får tildelt barn med spesielle behov er utvalgte til det.
Uten å blande inn religiøsitet. Det er bare et halmstrå jeg kan puste gjennom når vannet bølger over meg.
Enveiskjøring til og med fredag!
Det har allerede pågått i seks dager.
Helt siden utrederen min ringte meg da jeg var og hentet minstemann i barnehagen for å avtale neste møte.
Og neste møte er på fredag.
Med en ekspert på Asperger syndrom tilstede.
Og da får jeg vite hvordan jeg ligger an.
Og det er det eneste jeg har klart å tenke på siden.
Jeg går igjennom dette møtet i hodet mitt gang på gang på gang på gang. Jeg har hele fredagen i hodet, som en lang film med uendelig mange muligheter. Sikkert derfor det tar så lang tid å bli ferdig.
Jeg så en youtubevideo en gang som forklarte dette her med å forberede seg så voldsomt til noe en vet skal skje, ved å på en måte lage seg et filmmanus og gjerne filme den samtidig.
Hun som forklarte i denne videoen kalte det scripting, og det er jo et filmbegrep.
Svært ofte scripter jeg når jeg er ute og går.
Jeg kan sitte og scripte i dager og tydeligvis uker, på en og samme ting, og jeg har fra jeg står opp til jeg legger meg planlagt og redigert tusen ganger.
Dette er veldig slitsomt, og det hjelper ikke at jeg er litt forkjøla og har denne betennelsen i skulderen som har spredd seg over hele høyre side, selv med betennelsesdempende, urter og smertestillene kjenner jeg at jeg er ganske skrøpelig.
Jeg vurderer rett og slett å bestille meg en legetime. Ble jo ikke ferdig der sist gang jeg dro, så jeg må jo uansett tilbake.
I morgen kan jeg ikke, da er jeg på kurs hele dagen, onsdag kan jeg teoretisk, men da er jeg sikkert ikke i humør, torsdag skal jeg i møte med skolen og PPT om utviklingen av eldstemann, og fredag skjer det.
Jeg kjenner at det suger til i magen bare jeg skriver og tenker på det...
For selv om jeg har en nøye gjennomtenkt plan på hva som kommer til å skje og hvem som kommer til å si hva, så vet jeg godt at disse menneskene har nok ikke lest mitt manus, så det kan hende uforutsette ting skjer og det er det jeg gruer meg til.
Uforutsette ting er ikke min greie.
Helt siden utrederen min ringte meg da jeg var og hentet minstemann i barnehagen for å avtale neste møte.
Og neste møte er på fredag.
Med en ekspert på Asperger syndrom tilstede.
Og da får jeg vite hvordan jeg ligger an.
Og det er det eneste jeg har klart å tenke på siden.
Jeg går igjennom dette møtet i hodet mitt gang på gang på gang på gang. Jeg har hele fredagen i hodet, som en lang film med uendelig mange muligheter. Sikkert derfor det tar så lang tid å bli ferdig.
Jeg så en youtubevideo en gang som forklarte dette her med å forberede seg så voldsomt til noe en vet skal skje, ved å på en måte lage seg et filmmanus og gjerne filme den samtidig.
Hun som forklarte i denne videoen kalte det scripting, og det er jo et filmbegrep.
Svært ofte scripter jeg når jeg er ute og går.
Jeg kan sitte og scripte i dager og tydeligvis uker, på en og samme ting, og jeg har fra jeg står opp til jeg legger meg planlagt og redigert tusen ganger.
Dette er veldig slitsomt, og det hjelper ikke at jeg er litt forkjøla og har denne betennelsen i skulderen som har spredd seg over hele høyre side, selv med betennelsesdempende, urter og smertestillene kjenner jeg at jeg er ganske skrøpelig.
Jeg vurderer rett og slett å bestille meg en legetime. Ble jo ikke ferdig der sist gang jeg dro, så jeg må jo uansett tilbake.
I morgen kan jeg ikke, da er jeg på kurs hele dagen, onsdag kan jeg teoretisk, men da er jeg sikkert ikke i humør, torsdag skal jeg i møte med skolen og PPT om utviklingen av eldstemann, og fredag skjer det.
Jeg kjenner at det suger til i magen bare jeg skriver og tenker på det...
For selv om jeg har en nøye gjennomtenkt plan på hva som kommer til å skje og hvem som kommer til å si hva, så vet jeg godt at disse menneskene har nok ikke lest mitt manus, så det kan hende uforutsette ting skjer og det er det jeg gruer meg til.
Uforutsette ting er ikke min greie.
fredag 19. april 2013
Stimming
Mange mennesker, og spesielt folk med autismespekterdiagnoser stimmer.
Stimming er en forkortelse for det engelske ordet self-stimulating og er svært ofte en utløpsmekanisme for stress.
Jeg stimmer, ungene mine stimmer, forloveden min stimmer, faktisk så tror jeg de fleste mennesker gjør det.
Det er snakk om å gynge frem og tilbake, fikle med fingrene enten i et bestemt mønster eller tilfeldig, tvinne håret, trampe med beina, vifte med armene, listen av stimmer er lang.
Jeg gynger, tvinner og knipser med fingrene, vifter med armer og hender og går på tærne.
Ikke alt samtidig, og stort sett er det i situasjoner som gjør meg stresset.
Stimming er bra. Det kan kanskje være til irritasjon for noen, men det er lov å be folk om å slutte. Jeg husker et foreldremøte jeg var på for et års tid siden, der det satt en far som uavbrutt trommet med fingrene på bordet og ødela alt jeg hadde av konsentrasjon den kvelden.
Det hender rett som det er at jeg setter meg ned for å stimme, og da er det gynging, vifting og knipsing samtidig, og det er bedre for meg og familien at jeg gjør det med jevne mellomrom enn at jeg lar stresset ta overhånd, noe som igjen kan føre til en total kortslutning med tilhørende meltdown.
Mer om meltdown i et annet innlegg.
Stimming er en forkortelse for det engelske ordet self-stimulating og er svært ofte en utløpsmekanisme for stress.
Jeg stimmer, ungene mine stimmer, forloveden min stimmer, faktisk så tror jeg de fleste mennesker gjør det.
Det er snakk om å gynge frem og tilbake, fikle med fingrene enten i et bestemt mønster eller tilfeldig, tvinne håret, trampe med beina, vifte med armene, listen av stimmer er lang.
Jeg gynger, tvinner og knipser med fingrene, vifter med armer og hender og går på tærne.
Ikke alt samtidig, og stort sett er det i situasjoner som gjør meg stresset.
Stimming er bra. Det kan kanskje være til irritasjon for noen, men det er lov å be folk om å slutte. Jeg husker et foreldremøte jeg var på for et års tid siden, der det satt en far som uavbrutt trommet med fingrene på bordet og ødela alt jeg hadde av konsentrasjon den kvelden.
Det hender rett som det er at jeg setter meg ned for å stimme, og da er det gynging, vifting og knipsing samtidig, og det er bedre for meg og familien at jeg gjør det med jevne mellomrom enn at jeg lar stresset ta overhånd, noe som igjen kan føre til en total kortslutning med tilhørende meltdown.
Mer om meltdown i et annet innlegg.
torsdag 18. april 2013
Liste over kvinnelige symptomer på Asperger syndrom
Kvinner med Asperger syndrom skiller seg en god del fra sine mannlige motparter, og det er lite norske artikler eller søkbare ting skrevet om det, så jeg tenkte jeg kunne skrive et innlegg om det.
Utseende/ Personlige vaner:
-Kler seg gjerne komfortabelt grunnet sensoriske utfordringer og av praktiske hensyn.
-Liker ikke å bruke mye tid på personlig stell, gre håret og slikt. Håret er ofte i "vask og gå" stil. Kan gjerne ikke bry seg med å gre seg i det hele tatt i lengre perioder.
-Eksentrisk personlighet, gjenspeiles ofte i fremtreden.
-Oppfører seg ungdommelig og er ung for alderen når det kommer til klesstil, oppførsel, smak og valg.
-Vanligvis mer uttrykksfulle i ansikt og gester enn sine mannlige motparter
-Kan ha mange androgyne trekk til tross for et feminint ytre. Ser på seg selv som halvt mann, halvt kvinne
-Har ofte ikke en sterk følelse av identitet og kan være veldig kameleonsk, spesielt i tiden før diagnosen settes.
-Liker å slappe av med lesing og film, ofte sci-fi, eventyr og barnebøker. Kan ha favorittbøker- eller filmer som fungerer som et trygt sted.
-Bruker kontroll som stress- mestring, kan være herskete, ha streng disiplin, og ha veldig rigide tanker rundt visse ting i livet som kan virke vanskelige for andre å få til å stemme med resten av henne.
-Vanligvis mest avslappet og glad i sitt eget hjem eller andre kontrollerte omgivelser.
Intellekt/ begavethet/ læring:
-Kan ha fått diagnosen autisme eller Asperger syndrom som barn, kan ha blitt sett på som begavet ov meget lærenem. Kan også ha hatt betydelige lærevansker.
-Ofte musikalsk og artistisk
-Kan ha savante evner eller sterke talenter.
-Kan ha en sterk interesse for pc, spilling, naturfag, historie, grafisk design, finne opp ting av teknisk og visuell natur. Mer verbale tenkere kan lene mer i retning av skriving, språk, kultur og psykologi.
-Kan være en selvlært leser og vil ha en rekke andre evner som er selvlært.
-Kan være høyt utdannet men har strevet med det sosiale aspektet av skolens struktur. Kan ha en eller flere delvitnemål.
-Kan være veldig hengiven og oppslukt av en studie eller jobb for så å plutselig miste helt interessen for det og snu ryggen til det veldig kjapt.
-Har ofte vanskeligheter med å holde på en jobb, fullføre skolegang.
-Høyt intelligent men kan allikevel til tider virke treg i oppfattelsen grunnet sensoriske og kognitive prosesseringsproblemer.
-Forstår ikke muntlige beskjeder godt, har best av å skrive ned eller tegne diagram.
-Vil ha særinteresser men ikke like uvanlige som sine mannlige motparter (er mest sannsynlig ikke like opptatt av tog (train-spotter) f. eks)
Emosjonell/ fysisk:
-Emosjonelt umoden og sensitiv.
-Frykt og redsel er ofte dominerende følelser
-Mer åpen for å snakke om følelser og emosjoner enn sine mannlige motparter.
Sterke sensoriske utfordringer - lyd, bilde, lukt, berøring, og utsatt for overload. (Ofte ikke like sensitiv ovenfor teksturen i matvarer som sine mannlige motparter med AS)
-Humørsvingninger og utsatt for å få depresjoner. Kan ha fått diagnosen bipolar mens AS diagnosen kan ha blitt oversett.
-Har mest sannsynlig prøvd en rekke medisiner for å behandle symptomer. Er sensitiv ovenfor medisiner og alt annet hun putter i kroppen, så kroppen kan ha uventede reaksjoner på medisiner og mat.
-9 av 10 har mild til alvorlig grad av gastro- interne sykdommer, for eksempel magesår, irritabel tarm, magekatarrh, ect.
-Stimmer for å få utløp for stress, sinne, tristhet: gynging, gni seg i ansiktet, nynning, rastløse fingre, rastløse bein, tromming med fingre eller bein, etc.
-Lignende fysiske uttrykk for glede: vifter med hendene, klapper i hendene, synger, hopper, løper rundt, danser.
Utsatt for å få meltdowns, selv ute i all offentlighet, ofte over ting som for andre vil virke bagatellmessig. Dette er som regel grunnet sensorisk overbelastning.
-Hater urettferdighet og hater å bli misforstått. Dette kan utløse sinne og vold.
-Utsatt for mutisme når hun opplever stress eller er emosjonell ubalanse, spesielt etter en meltdown. Stotrer mindre enn sine mannlige motparter, men kan tidvis ha en raspende og monoton stemme, når hun er stresset eller lei seg.
Sosialt/ Forhold:
-Ord og handlinger blir ofte misforstått av andre.
-Oppfatter som kald, selvopptatt og uvennlig.
-Kan være meget sky eller stum.
-Vil som sine mannlige motparter stenge av i sosiale sammenhenger, men er som regel flinkere til å sosialisere i små doser. Kan fremstå som "verdensvant" men det er "skuespill".
-Går ikke ofte ut. Foretrekker å gå ut med partner eller barn, dersom hun har noen.
-Har ikke mange venninner og liker ikke å gjøre jentete ting, som å shoppe eller bare henge rundt for å henge rundt.
-Har som regel en god venninne/ venn og kan bli veldig besatt og få et vanskelig forhold med denne vennen. Ikke mange gode venner i voksen alder.
-Kan fint fungere uten å være i et forhold, og kan ofte ikke ønske å være i et heller. Er hun i et forhold, tar hun det meget seriøst, men hun kan godt leve livet sitt alene og i sølibat.
-På grunn av overfølsomhet vil hun enten like sex veldig godt eller ikke i det hele tatt.
-Dersom hun liker en mann/ kvinne og er interessert, kan hun bli merkbart klønete i sine forsøk på å la motparten få vite det, for eksempel stille, ringe veldig ofte, bli veldig besatt. Dette er fordi hun fikserer så veldig på en ting og hun skjønner ikke de sosiale kjønnsrollene spesielt godt. Dette blir bedre med alderen.
-Foretrekker ofte å være sammen med dyr, men ikke alltid, på grunn av overfølsomhet.
Denne er hentet fra help4aspergers.com og oversatt som best jeg kunne av meg.Dette beskriver meg veldig bra.
Utseende/ Personlige vaner:
-Kler seg gjerne komfortabelt grunnet sensoriske utfordringer og av praktiske hensyn.
-Liker ikke å bruke mye tid på personlig stell, gre håret og slikt. Håret er ofte i "vask og gå" stil. Kan gjerne ikke bry seg med å gre seg i det hele tatt i lengre perioder.
-Eksentrisk personlighet, gjenspeiles ofte i fremtreden.
-Oppfører seg ungdommelig og er ung for alderen når det kommer til klesstil, oppførsel, smak og valg.
-Vanligvis mer uttrykksfulle i ansikt og gester enn sine mannlige motparter
-Kan ha mange androgyne trekk til tross for et feminint ytre. Ser på seg selv som halvt mann, halvt kvinne
-Har ofte ikke en sterk følelse av identitet og kan være veldig kameleonsk, spesielt i tiden før diagnosen settes.
-Liker å slappe av med lesing og film, ofte sci-fi, eventyr og barnebøker. Kan ha favorittbøker- eller filmer som fungerer som et trygt sted.
-Bruker kontroll som stress- mestring, kan være herskete, ha streng disiplin, og ha veldig rigide tanker rundt visse ting i livet som kan virke vanskelige for andre å få til å stemme med resten av henne.
-Vanligvis mest avslappet og glad i sitt eget hjem eller andre kontrollerte omgivelser.
Intellekt/ begavethet/ læring:
-Kan ha fått diagnosen autisme eller Asperger syndrom som barn, kan ha blitt sett på som begavet ov meget lærenem. Kan også ha hatt betydelige lærevansker.
-Ofte musikalsk og artistisk
-Kan ha savante evner eller sterke talenter.
-Kan ha en sterk interesse for pc, spilling, naturfag, historie, grafisk design, finne opp ting av teknisk og visuell natur. Mer verbale tenkere kan lene mer i retning av skriving, språk, kultur og psykologi.
-Kan være en selvlært leser og vil ha en rekke andre evner som er selvlært.
-Kan være høyt utdannet men har strevet med det sosiale aspektet av skolens struktur. Kan ha en eller flere delvitnemål.
-Kan være veldig hengiven og oppslukt av en studie eller jobb for så å plutselig miste helt interessen for det og snu ryggen til det veldig kjapt.
-Har ofte vanskeligheter med å holde på en jobb, fullføre skolegang.
-Høyt intelligent men kan allikevel til tider virke treg i oppfattelsen grunnet sensoriske og kognitive prosesseringsproblemer.
-Forstår ikke muntlige beskjeder godt, har best av å skrive ned eller tegne diagram.
-Vil ha særinteresser men ikke like uvanlige som sine mannlige motparter (er mest sannsynlig ikke like opptatt av tog (train-spotter) f. eks)
Emosjonell/ fysisk:
-Emosjonelt umoden og sensitiv.
-Frykt og redsel er ofte dominerende følelser
-Mer åpen for å snakke om følelser og emosjoner enn sine mannlige motparter.
Sterke sensoriske utfordringer - lyd, bilde, lukt, berøring, og utsatt for overload. (Ofte ikke like sensitiv ovenfor teksturen i matvarer som sine mannlige motparter med AS)
-Humørsvingninger og utsatt for å få depresjoner. Kan ha fått diagnosen bipolar mens AS diagnosen kan ha blitt oversett.
-Har mest sannsynlig prøvd en rekke medisiner for å behandle symptomer. Er sensitiv ovenfor medisiner og alt annet hun putter i kroppen, så kroppen kan ha uventede reaksjoner på medisiner og mat.
-9 av 10 har mild til alvorlig grad av gastro- interne sykdommer, for eksempel magesår, irritabel tarm, magekatarrh, ect.
-Stimmer for å få utløp for stress, sinne, tristhet: gynging, gni seg i ansiktet, nynning, rastløse fingre, rastløse bein, tromming med fingre eller bein, etc.
-Lignende fysiske uttrykk for glede: vifter med hendene, klapper i hendene, synger, hopper, løper rundt, danser.
Utsatt for å få meltdowns, selv ute i all offentlighet, ofte over ting som for andre vil virke bagatellmessig. Dette er som regel grunnet sensorisk overbelastning.
-Hater urettferdighet og hater å bli misforstått. Dette kan utløse sinne og vold.
-Utsatt for mutisme når hun opplever stress eller er emosjonell ubalanse, spesielt etter en meltdown. Stotrer mindre enn sine mannlige motparter, men kan tidvis ha en raspende og monoton stemme, når hun er stresset eller lei seg.
Sosialt/ Forhold:
-Ord og handlinger blir ofte misforstått av andre.
-Oppfatter som kald, selvopptatt og uvennlig.
-Kan være meget sky eller stum.
-Vil som sine mannlige motparter stenge av i sosiale sammenhenger, men er som regel flinkere til å sosialisere i små doser. Kan fremstå som "verdensvant" men det er "skuespill".
-Går ikke ofte ut. Foretrekker å gå ut med partner eller barn, dersom hun har noen.
-Har ikke mange venninner og liker ikke å gjøre jentete ting, som å shoppe eller bare henge rundt for å henge rundt.
-Har som regel en god venninne/ venn og kan bli veldig besatt og få et vanskelig forhold med denne vennen. Ikke mange gode venner i voksen alder.
-Kan fint fungere uten å være i et forhold, og kan ofte ikke ønske å være i et heller. Er hun i et forhold, tar hun det meget seriøst, men hun kan godt leve livet sitt alene og i sølibat.
-På grunn av overfølsomhet vil hun enten like sex veldig godt eller ikke i det hele tatt.
-Dersom hun liker en mann/ kvinne og er interessert, kan hun bli merkbart klønete i sine forsøk på å la motparten få vite det, for eksempel stille, ringe veldig ofte, bli veldig besatt. Dette er fordi hun fikserer så veldig på en ting og hun skjønner ikke de sosiale kjønnsrollene spesielt godt. Dette blir bedre med alderen.
-Foretrekker ofte å være sammen med dyr, men ikke alltid, på grunn av overfølsomhet.
Denne er hentet fra help4aspergers.com og oversatt som best jeg kunne av meg.Dette beskriver meg veldig bra.
Kanelbrød
Siden kanel skal være betennelsesdempende og jeg har forferdelig vondt i skulderen og ryggen der betennelsen sitter, har jeg bestemt meg for å lage kanelbrød.
Kanelbrød er bare fantastisk godt, og man kan til og med putte oppi en raspet gulrot for å få den litt sunnere.
Til ett brød trenger du:
5 dl hvetemel
2,5 dl sukker
2 ts bakepulver
1/2 ts natron
1 1/2 ts kanel
1 ts salt
2,5 dl buttermilk (buttermilk lager du enkelt ved å røre ut en ss hvit eddik, sitronsaft/ limesaft eller eplecidereddik i melken og la den stå i et kvarter)
1 dl olje
2 egg
2 ts vaniljeessens
Slik gjør du:
1. Forvarm ovnen til 174 grader. Smør en brødform.
2. Ha alle ingrediensene i en bakebolle og bland sammen med mixer i 3 minutter til du har en glatt røre.
3. Stekes midt i ovnen i ca 50 minutter. Gjør pinnetest for å se om den er stekt. Sett brødet på en rist for å avkjøle.
Dette brødet er så populært hjemme at jeg like gjerne lager to denne gangen.
I tillegg lager jeg urtebrødet jeg skrev om i et matlagingsinnlegg for en ukes tid siden, men jeg bruker 3 ss merian og 5 hakkede hvitløksbåter i det, da hvitløk og merian også er betennelsesdempende.
Jeg skal spise meg frisk!
Kanelbrød er bare fantastisk godt, og man kan til og med putte oppi en raspet gulrot for å få den litt sunnere.
Til ett brød trenger du:
5 dl hvetemel
2,5 dl sukker
2 ts bakepulver
1/2 ts natron
1 1/2 ts kanel
1 ts salt
2,5 dl buttermilk (buttermilk lager du enkelt ved å røre ut en ss hvit eddik, sitronsaft/ limesaft eller eplecidereddik i melken og la den stå i et kvarter)
1 dl olje
2 egg
2 ts vaniljeessens
Slik gjør du:
1. Forvarm ovnen til 174 grader. Smør en brødform.
2. Ha alle ingrediensene i en bakebolle og bland sammen med mixer i 3 minutter til du har en glatt røre.
3. Stekes midt i ovnen i ca 50 minutter. Gjør pinnetest for å se om den er stekt. Sett brødet på en rist for å avkjøle.
Dette brødet er så populært hjemme at jeg like gjerne lager to denne gangen.
I tillegg lager jeg urtebrødet jeg skrev om i et matlagingsinnlegg for en ukes tid siden, men jeg bruker 3 ss merian og 5 hakkede hvitløksbåter i det, da hvitløk og merian også er betennelsesdempende.
Jeg skal spise meg frisk!
Abonner på:
Innlegg (Atom)