Enveiskjøring til og med fredag!

Det har allerede pågått i seks dager.
Helt siden utrederen min ringte meg da jeg var og hentet minstemann i barnehagen for å avtale neste møte.
Og neste møte er på fredag.
Med en ekspert på Asperger syndrom tilstede.
Og da får jeg vite hvordan jeg ligger an.
Og det er det eneste jeg har klart å tenke på siden.
Jeg går igjennom dette møtet i hodet mitt gang på gang på gang på gang. Jeg har hele fredagen i hodet, som en lang film med uendelig mange muligheter. Sikkert derfor det tar så lang tid å bli ferdig.
Jeg så en youtubevideo en gang som forklarte dette her med å forberede seg så voldsomt til noe en vet skal skje, ved å på en måte lage seg et filmmanus og gjerne filme den samtidig.
Hun som forklarte i denne videoen kalte det scripting, og det er jo et filmbegrep.
Svært ofte scripter jeg når jeg er ute og går.
Jeg kan sitte og scripte i dager og tydeligvis uker, på en og samme ting, og jeg har fra jeg står opp til jeg legger meg planlagt og redigert tusen ganger.
Dette er veldig slitsomt, og det hjelper ikke at jeg er litt forkjøla og har denne betennelsen i skulderen som har spredd seg over hele høyre side, selv med betennelsesdempende, urter og smertestillene kjenner jeg at jeg er ganske skrøpelig.

Jeg vurderer rett og slett å bestille meg en legetime. Ble jo ikke ferdig der sist gang jeg dro, så jeg må jo uansett tilbake.
I morgen kan jeg ikke, da er jeg på kurs hele dagen, onsdag kan jeg teoretisk, men da er jeg sikkert ikke i humør, torsdag skal jeg i møte med skolen og PPT om utviklingen av eldstemann, og fredag skjer det.
Jeg kjenner at det suger til i magen bare jeg skriver og tenker på det...
For selv om jeg har en nøye gjennomtenkt plan på hva som kommer til å skje og hvem som kommer til å si hva, så vet jeg godt at disse menneskene har nok ikke lest mitt manus, så det kan hende uforutsette ting skjer og det er det jeg gruer meg til.
Uforutsette ting er ikke min greie.