Venting og mer venting

Jeg venter.
I går ringte min utredende psykolog og kunne fortelle meg at han nå hadde hatt en lang samtale med min mor, og at han gjerne ville kalle meg inn til en avsluttende time fredag om en uke.
På dette møtet skulle det også være med en fyr som "vet mer om dette med Asperger syndrom".
Jeg sa til han at vi allerede hadde en avtale for neste onsdag, og at jeg trodde den avtalen var nettopp det samme han ringte meg for. joda, den hadde han visst oversett, så om det passet å komme fredag i stedet for?

Jeg sa ja.
Men følelsen jeg sitter igjen med er akkurat den samme som da jeg var i tenårene og læreren kommer bort til meg med et gravalvorlig ansikt og forteller meg at han har hatt en lang samtale med min mor og at rektor gjerne vil snakke med meg. Med andre ord er jeg ganske så nervøs og skjønner ikke helt hvorfor det skal komme en ekstra person...

I tillegg irriterer det meg at jeg plutselig må vente to dager ekstra. Det hele ble forskjøvet med 48 timer, og det er lenge å vente ekstra når man allerede ikke har gjort annet enn å vente på at denne samtalen med mamma skal finne sted og at de skal score disse testene og fortelle meg resultatet.

I dag venter jeg på å få en tekstmelding fra legekontoret med beskjed om når jeg har fått time der.
De har et fullstendig ubrukelig timebestillingssystem der, hvor du skal skrive en tekstmelding med opplysninger om fødselsdato, navn og hva det gjelder, og så er du liksom sikret å få deg "time på dagen" som det så fint heter.
For min del betyr det at jeg må sende meldinger frem og tilbake til jeg har fått det jeg vil ha, for jeg får alltid time som ikke korresponderer med bussen jeg må ta for å komme meg på legekontoret, vi flyttet til et bilfylke, og jeg kan ikke kjøre bil!
Det er forresten ikke alltid jeg får time på dagen heller, jeg skulle bestille time allerede forrige uke, men da fikk jeg beskjed om at de kun tok imot akuttilfeller hele uken på grunn av underbemanning.

Jeg trenger denne legetime i dag, da jeg må få fornyet to resepter, jeg må ta vitamin D på resept, da verdiene mine er veldig lave, og jeg går for tiden på et antipsykotikum, ikke fordi jeg er så veldig psykotisk, enda visse gamlekjærester sikkert vil si noe helt annet, men fordi jeg har en del mørke tanker på grunn av stresset jeg står i hver dag, og mine tanker manifesterer seg stort sett som bilder i hodet, og det er ganske slitsomt å gå med en splatter/ thrillerfilm i hodet hele dagen..

Jeg skal også be om den nye vidundermedisinen LDN (Low Dose Naltrexone) fordi jeg har en del tilstander, både diagnostiserte og antatte, som denne medisinen er brukt mot.

Jeg har ( i alfabetisk rekkefølge):

Astma
Erythema nodosum (det er en slags betennelsessykdom jeg har i hender og føtter)
IBS (Irritabel tarm syndrom)
Psoriasis
Psoriasis artritt

og jeg antar at jeg har overaktiv blære, dette skal jeg snakke med legen om i dag.

Utover det skal jeg spørre ham om noe jeg tror er det som kalles Lipomer, som jeg har et par av, en plagsom på venstre bryst og et par på lårene som er mindre plagsomme, og hva som skjedde med MR undersøkelsen jeg hadde for skulderen før påske, for jeg har plutselig fått en innkalling til fysikalsk medisinsk poliklinikk uten å ha fått vite at jeg skal det, og jeg vil gjerne vite hvorfor jeg skal dit helt plutselig. jeg ringte dit i går for å høre, men det eneste de visste var at det er på grunn av skulderen.

Så har jeg hatt veldig vondt i skuldrene og ryggen, det kjennes ut som om jeg har en form for betennelse, men den vil ikke gi seg selv om jeg tok betennelsesdempende en uke for to uker siden og startet opp en ny runde på en uke i går.

Sist men ikke minst er jeg redd jeg har fått tinnitus (øresus).
Jeg har vel merket det en stund uten å tenke så mye om det, for det er jo bestandig lyd rundt meg, selv når jeg skal sove, og kanskje spesielt derfor har jeg ikke tenkt over det før nå, for jeg hører alltid på lydbok eller hørespill når jeg skal sove. Men for en ukes tid siden fant jeg ut at jeg ikke vill høre på noe, for jeg var for trøtt, og da jeg la meg ned var det som om noen hadde skrudd på en turbin og en vifte og jeg hørte piping og trodde jeg skulle bli gal.
Det endte jo med at jeg måtte sette lyd på ørene for å få sove, men etter det har jeg blitt mer oppmerksom på det og kjenner at jeg faktisk har disse ulydene hele tiden.

Det var et langt innlegg om venting og sykdommer, men det er livet mitt i dag.