Om det å få barn med autismespekterdiagnose

Jeg har to barn med autismespekterdiagnose.

Minstemann på fem har barneautisme, diagnosen ble stilt dagen etter at han fylte tre år. Jeg visste at det var autisme den dagen barnehagen kalte oss inn for å ha en samtale om sønnen vår, som ikke utviklet seg normalt.

Han var den første som fikk en diagnose i autismespekteret, og jeg husker at jeg opplevde veldig mange følelser rundt det. Jeg gjør det forsåvidt fremdeles.

Det var sorg og lettelse og sinne og anger og glede og frustrasjon og sorg.

Og det var også da jeg ble oppmerksom på eldstemanns Asperger.

Jeg husker det så godt. Dagen etter at minstemann fikk diagnosen sin satt jeg hjemme på kjøkkenet og leste på Autismeforeningen sine hjemmesider, og kom da over lokallaget mitt som skulle ha foreldrekveld den dagen.

Så jeg ble med. Jeg ville møte foreldre som hadde det slik som meg!

Under presentasjonen, der alle fortalte litt om seg selv og barna sine, gikk det opp for meg at eldstemann passet som hånd i hanske på beskrivelsen jeg hørte fra mødrene med gutter med Asperger syndrom.

Så jeg gikk hjem og tenkte.

Jeg tenkte i over ett år, og så bestemte jeg meg for at han også trengte en full utredning med tanke på Asperger syndrom. Heldigvis ble jeg hørt denne gangen og ikke avfeid med "det er nok bare en fase han vokser fra seg", slik de avfeide meg da jeg prøvde tre år før.

I fjor, like etter sommerferien fikk også eldstemann sin diagnose.

Jeg opplevde nok ikke den samme reaksjonen som jeg gjorde med minstemann, men mer sinne over at ingen hadde trodd på meg de gangene jeg prøvde å snakke om at det var noe som skurret med eldstemann. Neida, han er bare som han er. Og det er jo riktig, men det var også problematisk, og jeg er av den oppfatning, både privat og profesjonelt, at tidlig (riktig!) diagnostisering er en veldig vesentlig ting for å sikre livskvalitet til de det berører.

Så mange ting som kunne ha vært unngått om jeg bare hadde visst dette før!

Det er ikke lett å være mamma til to barn med hvert sitt spesielle behov, der det kanskje ikke er synlig for resten av verden hvor mye omsorg og hjelp det faktisk går med hver dag for å legge til rette for de og guide de gjennom en vanskelig verden.

Jeg trøster meg med tanken om at de nok valgte meg til den oppgaven av en grunn. Jeg takler det. Alle som får tildelt barn med spesielle behov er utvalgte til det. 

Uten å blande inn religiøsitet. Det er bare et halmstrå jeg kan puste gjennom når vannet bølger over meg.

Enveiskjøring til og med fredag!

Det har allerede pågått i seks dager.
Helt siden utrederen min ringte meg da jeg var og hentet minstemann i barnehagen for å avtale neste møte.
Og neste møte er på fredag.
Med en ekspert på Asperger syndrom tilstede.
Og da får jeg vite hvordan jeg ligger an.
Og det er det eneste jeg har klart å tenke på siden.
Jeg går igjennom dette møtet i hodet mitt gang på gang på gang på gang. Jeg har hele fredagen i hodet, som en lang film med uendelig mange muligheter. Sikkert derfor det tar så lang tid å bli ferdig.
Jeg så en youtubevideo en gang som forklarte dette her med å forberede seg så voldsomt til noe en vet skal skje, ved å på en måte lage seg et filmmanus og gjerne filme den samtidig.
Hun som forklarte i denne videoen kalte det scripting, og det er jo et filmbegrep.
Svært ofte scripter jeg når jeg er ute og går.
Jeg kan sitte og scripte i dager og tydeligvis uker, på en og samme ting, og jeg har fra jeg står opp til jeg legger meg planlagt og redigert tusen ganger.
Dette er veldig slitsomt, og det hjelper ikke at jeg er litt forkjøla og har denne betennelsen i skulderen som har spredd seg over hele høyre side, selv med betennelsesdempende, urter og smertestillene kjenner jeg at jeg er ganske skrøpelig.

Jeg vurderer rett og slett å bestille meg en legetime. Ble jo ikke ferdig der sist gang jeg dro, så jeg må jo uansett tilbake.
I morgen kan jeg ikke, da er jeg på kurs hele dagen, onsdag kan jeg teoretisk, men da er jeg sikkert ikke i humør, torsdag skal jeg i møte med skolen og PPT om utviklingen av eldstemann, og fredag skjer det.
Jeg kjenner at det suger til i magen bare jeg skriver og tenker på det...
For selv om jeg har en nøye gjennomtenkt plan på hva som kommer til å skje og hvem som kommer til å si hva, så vet jeg godt at disse menneskene har nok ikke lest mitt manus, så det kan hende uforutsette ting skjer og det er det jeg gruer meg til.
Uforutsette ting er ikke min greie.

Stimming

Mange mennesker, og spesielt folk med autismespekterdiagnoser stimmer.
Stimming er en forkortelse for det engelske ordet self-stimulating og er svært ofte en utløpsmekanisme for stress.
Jeg stimmer, ungene mine stimmer, forloveden min stimmer, faktisk så tror jeg de fleste mennesker gjør det.
Det er snakk om å gynge frem og tilbake, fikle med fingrene enten i et bestemt mønster eller tilfeldig, tvinne håret, trampe med beina, vifte med armene, listen av stimmer er lang.
Jeg gynger, tvinner og knipser med fingrene, vifter med armer og hender og går på tærne.
Ikke alt samtidig, og stort sett er det i situasjoner som gjør meg stresset.
Stimming er bra. Det kan kanskje være til irritasjon for noen, men det er lov å be folk om å slutte. Jeg husker et foreldremøte jeg var på for et års tid siden, der det satt en far som uavbrutt trommet med fingrene på bordet og ødela alt jeg hadde av konsentrasjon den kvelden.
Det hender rett som det er at jeg setter meg ned for å stimme, og da er det gynging, vifting og knipsing samtidig, og det er bedre for meg og familien at jeg gjør det med jevne mellomrom enn at jeg lar stresset ta overhånd, noe som igjen kan føre til en total kortslutning med tilhørende meltdown.
Mer om meltdown i et annet innlegg.

Liste over kvinnelige symptomer på Asperger syndrom

Kvinner med Asperger syndrom skiller seg en god del fra sine mannlige motparter, og det er lite norske artikler eller søkbare ting skrevet om det, så jeg tenkte jeg kunne skrive et innlegg om det.

Utseende/ Personlige vaner:
-Kler seg gjerne komfortabelt grunnet sensoriske utfordringer og av praktiske hensyn.
-Liker ikke å bruke mye tid på personlig stell, gre håret og slikt. Håret er ofte i "vask og gå" stil. Kan gjerne ikke bry seg med å gre seg i det hele tatt i lengre perioder.
-Eksentrisk personlighet, gjenspeiles ofte i fremtreden.
-Oppfører seg ungdommelig og er ung for alderen når det kommer til klesstil, oppførsel, smak og valg.
-Vanligvis mer uttrykksfulle i ansikt og gester enn sine mannlige motparter
-Kan ha mange androgyne trekk til tross for et feminint ytre. Ser på seg selv som halvt mann, halvt kvinne
-Har ofte ikke en sterk følelse av identitet og kan være veldig kameleonsk, spesielt i tiden før diagnosen settes.
-Liker å slappe av med lesing og film, ofte sci-fi, eventyr og barnebøker. Kan ha favorittbøker- eller filmer som fungerer som et trygt sted.
-Bruker kontroll som stress- mestring, kan være herskete, ha streng disiplin, og ha veldig rigide tanker rundt visse ting i livet som kan virke vanskelige for andre å få til å stemme med resten av henne.
-Vanligvis mest avslappet og glad i sitt eget hjem eller andre kontrollerte omgivelser.


Intellekt/ begavethet/ læring:
-Kan ha fått diagnosen autisme eller Asperger syndrom som barn, kan ha blitt sett på som begavet ov meget lærenem. Kan også ha hatt betydelige lærevansker.
-Ofte musikalsk og artistisk
-Kan ha savante evner eller sterke talenter.
-Kan ha en sterk interesse for pc, spilling, naturfag, historie, grafisk design, finne opp ting av teknisk og visuell natur. Mer verbale tenkere kan lene mer i retning av skriving, språk, kultur og psykologi.
-Kan være en selvlært leser og vil ha en rekke andre evner som er selvlært.
-Kan være høyt utdannet men har strevet med det sosiale aspektet av skolens struktur. Kan ha en eller flere delvitnemål.
-Kan være veldig hengiven og oppslukt av en studie eller jobb for så å plutselig miste helt interessen for det og snu ryggen til det veldig kjapt.
-Har ofte vanskeligheter med å holde på en jobb, fullføre skolegang.
-Høyt intelligent men kan allikevel til tider virke treg i oppfattelsen grunnet sensoriske og kognitive prosesseringsproblemer.
-Forstår ikke muntlige beskjeder godt, har best av å skrive ned eller tegne diagram.
-Vil ha særinteresser men ikke like uvanlige som sine mannlige motparter (er mest sannsynlig ikke like opptatt av tog (train-spotter) f. eks)

Emosjonell/ fysisk:
-Emosjonelt umoden og sensitiv.
-Frykt og redsel er ofte dominerende følelser
-Mer åpen for å snakke om følelser og emosjoner enn sine mannlige motparter.
Sterke sensoriske utfordringer - lyd, bilde, lukt, berøring, og utsatt for overload. (Ofte ikke like sensitiv ovenfor teksturen i matvarer som sine mannlige motparter med AS)
-Humørsvingninger og utsatt for å få depresjoner. Kan ha fått diagnosen bipolar mens AS diagnosen kan ha blitt oversett.
-Har mest sannsynlig prøvd en rekke medisiner for å behandle symptomer. Er sensitiv ovenfor medisiner og alt annet hun putter i kroppen, så kroppen kan ha uventede reaksjoner på medisiner og mat.
-9 av 10 har mild til alvorlig grad av gastro- interne sykdommer, for eksempel magesår, irritabel tarm, magekatarrh, ect.
-Stimmer for å få utløp for stress, sinne, tristhet: gynging, gni seg i ansiktet, nynning, rastløse fingre, rastløse bein, tromming med fingre eller bein, etc.
-Lignende fysiske uttrykk for glede: vifter med hendene, klapper i hendene, synger, hopper, løper rundt, danser.
Utsatt for å få meltdowns, selv ute i all offentlighet, ofte over ting som for andre vil virke bagatellmessig. Dette er som regel grunnet sensorisk overbelastning.
-Hater urettferdighet og hater å bli misforstått. Dette kan utløse sinne og vold.
-Utsatt for mutisme når hun opplever stress eller er emosjonell ubalanse, spesielt etter en meltdown. Stotrer mindre enn sine mannlige motparter, men kan tidvis ha en raspende og monoton stemme, når hun er stresset eller lei seg.

Sosialt/ Forhold:
-Ord og handlinger blir ofte misforstått av andre.
-Oppfatter som kald, selvopptatt og uvennlig.
-Kan være meget sky eller stum.
-Vil som sine mannlige motparter stenge av i sosiale sammenhenger, men er som regel flinkere til å sosialisere i små doser. Kan fremstå som "verdensvant" men det er "skuespill".
-Går ikke ofte ut. Foretrekker å gå ut med partner eller barn, dersom hun har noen.
-Har ikke mange venninner og liker ikke å gjøre jentete ting, som å shoppe eller bare henge rundt for å henge rundt.
-Har som regel en god venninne/ venn og kan bli veldig besatt og få et vanskelig forhold med denne vennen. Ikke mange gode venner i voksen alder.
-Kan fint fungere uten å være i et forhold, og kan ofte ikke ønske å være i et heller. Er hun i et forhold, tar hun det meget seriøst, men hun kan godt leve livet sitt alene og i sølibat.
-På grunn av overfølsomhet vil hun enten like sex veldig godt eller ikke i det hele tatt.
-Dersom hun liker en mann/ kvinne og er interessert, kan hun bli merkbart klønete i sine forsøk på å la motparten få vite det, for eksempel stille, ringe veldig ofte, bli veldig besatt. Dette er fordi hun fikserer så veldig på en ting og hun skjønner ikke de sosiale kjønnsrollene spesielt godt. Dette blir bedre med alderen.
-Foretrekker ofte å være sammen med dyr, men ikke alltid, på grunn av overfølsomhet.

Denne er hentet fra help4aspergers.com og oversatt som best jeg kunne av meg.Dette beskriver meg veldig bra.

Kanelbrød

Siden kanel skal være betennelsesdempende og jeg har forferdelig vondt i skulderen og ryggen der betennelsen sitter, har jeg bestemt meg for å lage kanelbrød.
Kanelbrød er bare fantastisk godt, og man kan til og med putte oppi en raspet gulrot for å få den litt sunnere.

Til ett brød trenger du:
5 dl hvetemel
2,5 dl sukker
2 ts bakepulver
1/2 ts natron
1 1/2 ts kanel
1 ts salt
2,5 dl buttermilk (buttermilk lager du enkelt ved å røre ut en ss hvit eddik, sitronsaft/ limesaft eller eplecidereddik i melken og la den stå i et kvarter)
1 dl olje
2 egg
2 ts vaniljeessens

Slik gjør du:
1. Forvarm ovnen til 174 grader. Smør en brødform.
2. Ha alle ingrediensene i en bakebolle og bland sammen med mixer i 3 minutter til du har en glatt røre.
3. Stekes midt i ovnen i ca 50 minutter. Gjør pinnetest for å se om den er stekt. Sett brødet på en rist for å avkjøle.

Dette brødet er så populært hjemme at jeg like gjerne lager to denne gangen.

I tillegg lager jeg urtebrødet jeg skrev om i et matlagingsinnlegg for en ukes tid siden, men jeg bruker 3 ss merian og 5 hakkede hvitløksbåter i det, da hvitløk og merian også er betennelsesdempende.

Jeg skal spise meg frisk!

Urter

Jeg var hos legen i går og fikk vite at MR scanningen jeg tok før påske viste at jeg har en betennelse i skulderen, som også har spredd seg til armen og ryggen.
Så det er derfor jeg har så innmari vondt!
Vel, jeg har stor tro på betennelsesdempende medisin og venting på å få komme inn på medisinsk fysikalsk poliklinikk men jeg har også tro på at man i noen tilfeller kan spise og drikke seg frisk.
Så jeg tok en titt i urteboken min og fant ut at kamille og kanel er betennelsesdempende, så jeg lagde meg en stor kopp te med to opser Lipton kamillete og en kanelstang og lot den trekke en ti minutters tid. Den smakte faktisk overraskende godt, jeg er egentlig ikke noe særlig begeistret for kamillesmaken men med en solid kanelstang ble den veldig god, så jeg har laget meg en stor kopp i dag også.
Nå er det slutt på posekamille, så etter dette går jeg løs på løsvektsposen jeg har i skapet.
Ellers er hvitløk og merian også betennelsesdempende, men jeg står over te laget på det... Urk!

Venting og mer venting

Jeg venter.
I går ringte min utredende psykolog og kunne fortelle meg at han nå hadde hatt en lang samtale med min mor, og at han gjerne ville kalle meg inn til en avsluttende time fredag om en uke.
På dette møtet skulle det også være med en fyr som "vet mer om dette med Asperger syndrom".
Jeg sa til han at vi allerede hadde en avtale for neste onsdag, og at jeg trodde den avtalen var nettopp det samme han ringte meg for. joda, den hadde han visst oversett, så om det passet å komme fredag i stedet for?

Jeg sa ja.
Men følelsen jeg sitter igjen med er akkurat den samme som da jeg var i tenårene og læreren kommer bort til meg med et gravalvorlig ansikt og forteller meg at han har hatt en lang samtale med min mor og at rektor gjerne vil snakke med meg. Med andre ord er jeg ganske så nervøs og skjønner ikke helt hvorfor det skal komme en ekstra person...

I tillegg irriterer det meg at jeg plutselig må vente to dager ekstra. Det hele ble forskjøvet med 48 timer, og det er lenge å vente ekstra når man allerede ikke har gjort annet enn å vente på at denne samtalen med mamma skal finne sted og at de skal score disse testene og fortelle meg resultatet.

I dag venter jeg på å få en tekstmelding fra legekontoret med beskjed om når jeg har fått time der.
De har et fullstendig ubrukelig timebestillingssystem der, hvor du skal skrive en tekstmelding med opplysninger om fødselsdato, navn og hva det gjelder, og så er du liksom sikret å få deg "time på dagen" som det så fint heter.
For min del betyr det at jeg må sende meldinger frem og tilbake til jeg har fått det jeg vil ha, for jeg får alltid time som ikke korresponderer med bussen jeg må ta for å komme meg på legekontoret, vi flyttet til et bilfylke, og jeg kan ikke kjøre bil!
Det er forresten ikke alltid jeg får time på dagen heller, jeg skulle bestille time allerede forrige uke, men da fikk jeg beskjed om at de kun tok imot akuttilfeller hele uken på grunn av underbemanning.

Jeg trenger denne legetime i dag, da jeg må få fornyet to resepter, jeg må ta vitamin D på resept, da verdiene mine er veldig lave, og jeg går for tiden på et antipsykotikum, ikke fordi jeg er så veldig psykotisk, enda visse gamlekjærester sikkert vil si noe helt annet, men fordi jeg har en del mørke tanker på grunn av stresset jeg står i hver dag, og mine tanker manifesterer seg stort sett som bilder i hodet, og det er ganske slitsomt å gå med en splatter/ thrillerfilm i hodet hele dagen..

Jeg skal også be om den nye vidundermedisinen LDN (Low Dose Naltrexone) fordi jeg har en del tilstander, både diagnostiserte og antatte, som denne medisinen er brukt mot.

Jeg har ( i alfabetisk rekkefølge):

Astma
Erythema nodosum (det er en slags betennelsessykdom jeg har i hender og føtter)
IBS (Irritabel tarm syndrom)
Psoriasis
Psoriasis artritt

og jeg antar at jeg har overaktiv blære, dette skal jeg snakke med legen om i dag.

Utover det skal jeg spørre ham om noe jeg tror er det som kalles Lipomer, som jeg har et par av, en plagsom på venstre bryst og et par på lårene som er mindre plagsomme, og hva som skjedde med MR undersøkelsen jeg hadde for skulderen før påske, for jeg har plutselig fått en innkalling til fysikalsk medisinsk poliklinikk uten å ha fått vite at jeg skal det, og jeg vil gjerne vite hvorfor jeg skal dit helt plutselig. jeg ringte dit i går for å høre, men det eneste de visste var at det er på grunn av skulderen.

Så har jeg hatt veldig vondt i skuldrene og ryggen, det kjennes ut som om jeg har en form for betennelse, men den vil ikke gi seg selv om jeg tok betennelsesdempende en uke for to uker siden og startet opp en ny runde på en uke i går.

Sist men ikke minst er jeg redd jeg har fått tinnitus (øresus).
Jeg har vel merket det en stund uten å tenke så mye om det, for det er jo bestandig lyd rundt meg, selv når jeg skal sove, og kanskje spesielt derfor har jeg ikke tenkt over det før nå, for jeg hører alltid på lydbok eller hørespill når jeg skal sove. Men for en ukes tid siden fant jeg ut at jeg ikke vill høre på noe, for jeg var for trøtt, og da jeg la meg ned var det som om noen hadde skrudd på en turbin og en vifte og jeg hørte piping og trodde jeg skulle bli gal.
Det endte jo med at jeg måtte sette lyd på ørene for å få sove, men etter det har jeg blitt mer oppmerksom på det og kjenner at jeg faktisk har disse ulydene hele tiden.

Det var et langt innlegg om venting og sykdommer, men det er livet mitt i dag.

Torsdag

I går fikk niesen min på 17 år Aspergerdiagnosen.
Jeg har visst at hun har denne diagnosen siden min søster ringte meg for noen år siden og spurte meg om hjelp. På den tiden hadde min yngste sønn akkurat fått sin autismediagnose og jeg ni-leste alt jeg kunne komme over av autismerelaterte ting. En kan vel si jeg fikk meg en ny besettelse, en som enda ikke har gått over.
Jeg er glad for at utredningen hennes endelig er over og at hun og min søster endelig har fått svar på alle sine spørsmål, og jeg er glad for at jeg har gått den veien før, to ganger allerede, og kan være til hjelp i praktiske og upraktiske spørsmål de måtte ha. Jeg tror helt ærlig at fra nå kan det bare gå bedre.
Hun får den hjelpen hun trenger og har krav på.
Nå bare venter jeg på min tur... 13 dager igjen!

Utslitt

Det er kanskje ikke rart om jeg føler meg utslitt.
Helgen var jeg alene med minstemann og det er krevende nok. Mandagen følte jeg meg dårlig, i dag har jeg tilbragt dagen på foreldrekurs for foreldre med ungdom med autismespekterforstyrrelse, i morgen er minstemann hjemme fra barnehagen, torsdag må jeg prøve å få ryddet og vasket litt i huset og så er det helg...
Denne helgen skal jeg til Oslo, helt alene, og bo hos en venninne og på Desucon på lørdag. Desucon er et arrangement for nerder, geeker, cosplayere, fantasyfans og alle interesserte. Jeg har til og med laget meg kostyme: en Tardis.
Jeg håper virkelig at helgen ikke bidrar til å slite meg mer ut, for jeg har i praksis bare 15 timer uten barn hver uke, som jeg vanligvis bruker på å rydde, vaske, planlegge middag, handle, og innimellom skrive oppgaver til NKS kurset jeg tar i spesialpedagogikk.
Jeg trenger avlastning snart!

Kjære postbud

Så lenge jeg kan huske, har jeg vært opptatt av når postmannen kommer. Jeg har aldri fått mye post, så jeg vet ikke hvorfor jeg har denne trangen i meg og blir urolig og stirrer ut av vinduet i ellevetiden, for så å løpe ut når jeg ser at postmannen har dratt.
Jeg har prøvd å ikke bry meg men underbevisstheten får med seg lyden av postbilen og postkassen uansett, og jeg blir mektig irritert om jeg ikke får gått og sjekket hva som er i den.
Spesielt rundt juletiden og bursdager er jeg veldig ivrig, og det er sjeldent jeg drar noe sted før posten har vært her.
Det er en fullstendig ubrukelig besatthet å ha, og en av mange grunner til at jeg utredes for Asperger syndrom i disse dager.

Mat med mjød

Nå er det helg, og samboer og eldstemann er på tur frem til søndag, så jeg er alene med minsten og dyrene og tenkte det ville være gøy å lage meg litt ekstra god og rar mat mens jeg var helt for meg selv.

På fredag bakte jeg et urtebrød i brytebrødform, som alle i familien liker svært godt, og jeg hadde Pannestekte kamskjell med mjødsaus og en salat til. Veldig enkle og greie oppskrifter.

Til urtebrødet trenger du:
25 gram gjær
3 dl lunket vann
1 ss olje
2 ts sukker
1 dl hakkede ferske urter eller
2-3 ss tørkede urter (jeg bruker 1 ss hver av merian, korianderblader og basilikum, men dette er opp til hver og en hva man liker best)
1 egg
ca. 8 dl hvetemel (fungerer fint med glutenfritt mel bare man tilsetter 1 ts fiberhusk)

Bland alle ingrediensene og lag en brøddeig. Sett til heving ca. 1 time. Du kan lage rundstykker, rundstykkebrød eller helle deigen ut på et stekebrett og klappe den ganske flat, 2-3 cm, og etterhev. Sprinkle over med god olivenolje og litt havsalt før steking.

Stekes i 15- 20 minutter (alt etter utforming) på 200 grader.

Mens brøddeigen hevet, lagde jeg desserten, Freias sjokolademousse med daimbiter. Jeg valgte laktosefri melk, da minstemann går på laktosefri diett for tiden.

Pannestekte kamskjell med mjødsaus:
6 store kamskjell
2-3 ss olivenolje
2 ss smør
salt, pepper
en god skvett mjød (Det er mulig å få kjøpt på polet, men mye bedre å lage selv!)
en tykk jernstekepanne og noen papirhåndkle

Varm opp stekepannen over ganske høy varme mens du tørker kamskjellene og klapper de tørre med papir. Ha på salt og pepper på begge sider.
Ha olivenolje i stekepanna og legg kamskjellene i, med god spredning imellom. Snu kamskjellene etter to minutter, fremdeles med god plass imellom seg. Etter halvannet minutt, ta de ut av pannen og legg pent på to små fat.
Tilsett smøret i pannen og straks det har smeltet, tilsett mjøden, nok til å dekke bunnen av stekepannen. Det vil starte å koke inn ganske fort, så vær rask med å skrape kamskjellrestene opp fra bunnen mens du blander det inn. Når det har kokt inn til en mengde på kun noen spiseskjeer, dette tar ikke mer enn ett minutt, hell sausen over kamskjellene og server. Bruk gjerne brødet til å suge opp sausen med, veldig godt!

Til salaten valgte jeg en håndfull spinatblader, en håndfull ruccula, en bit agurk, en tomat, en rødløk og en avocado, alt sammen kuttet i småbiter.

Lørdag er det Mjød- og sennepskylling med rosenkålpuré og saltpoteter.

Til dette trenger du:
(til fire porsjoner)
4 kyllingbryst, uten bein eller skinn
1/2 ss paprikapulver
1/2 ss sort malt pepper
1 ss sennepspulver
1 kopp (ca 2,5 dl) mjød
1 ss usaltet smør

Ca 400 gram rosenkål, ferske eller frossen. Er rosenkålen stor, kan den deles i to.
1 dl fløte
1 ss smør
revet muskat
salt og pepper

Poteter
Salt

Slik gjør du:

Smelt matfett i en stekepanne og stek kyllingbryst på middels sterk varme i omtrent 3 minutter på hver side, så skinnet blir sprøtt og får farge. Legg filetene til side.
Smelt smør i den samme stekepannen, tilsett mjød og krydder. Gi blandingen et oppkok og kok til det er redusert med omtrent en fjerdedel av væsken, ca 10 minutter. Rør om hele tiden.
Smør en ovnsfast form med matfett og legg filetene oppi og hell over sausen.
Stek i forvarmet ovn på 175 Celsius i en time, hell jevnlig over mjødsausen.

Kok rosenkålen til de er helt møre, tøm av kokevannet og bruk en stavmikser for å mose rosenkålen mens du tilsetter smør og fløte, pass på så den ikke blir for bløt.
Smak til med  malt muskat, salt og pepper.

Skrell potetene og kok de møre i godt saltet vann.

På søndagen, når de store guttene mine kommer hjem, skal jeg bake Sitron- og kokoskake og til middag blir det "Grisefylla" med rotfrukter, gulrot og potet.

Frisk Sitron- og kokoskake:
Du trenger
190 gram self raising flour (1 kopp {150 gram} mel, 1 ts bakepulver, 1/2 ts salt, 1/4 ts natron, bland sammen)
200 gram finkornet sukker
115 gram kaldt, usaltet smør, kuttet i terninger
4 egg
2,3 dl melk
60 ml sitronsaft
2 ts revet sitronskall
75 gram kokosflak

smørkrem:
55 gram usaltet smør
320 gram melis
30 ml sitronsaft
2 ts revet sitronskall
Litt kokosmelk
20 gram kokosflak

Slik gjør du:
Sett ovnen på 175 grader og smør en 24 cm bred form med formfett.
Kjør smør, mel og sukker i en kjøkkenmaskin, det skal røres kraftig, slik at det blir som store smuler.
Ha i egg, sitronsaft, melk og sitronskallet og rør til det er blandet. Ta bollen ut av maskinen og ha oppi kokosflakene. Rør de inn med skje eller slikkepott, de skal vendes inn forsiktig.
Ha røren oppi den smurte formen og jevn den ut.
Sett kaken midt i ovnen og la den stå i en time. Du kan godt sjekke etter 45 minutter ved å stikke en pinne i kaken, når den kommer ut uten rester på seg, er den ferdig.

Smørkremen lager du ved å ha smøret i en bolle og gjøre den kremete ved hjelp av en håndmikser. Ha oppi en tredjedel av melisen (Husk å sile!). Ha oppi sitronsaften og skallet, og rør godt. Ha oppi resten av melisen, og kokosflak, og bruk kokosmelken til å gjøre konsistensen riktig. Den skal være tykk men smørbar sammen til det har riktig kremete konsitens. Smør kremen ut over kaken.

La kaken stå og avkjøle seg i 10 minutter før du legger den over på stativ


"Grisefylla"
du trenger:
en stor indrefilet av svin
mjød
honning
brødsmuler
knuste hasselnøtter
knuste valnøtter

Slik gjør du:
Skjær indrefileten opp i ganske tynne skiver, på størrelse med en leppe og legg de i bløtt i mjød for så lang tid som det tar å knuse nøttene og gjøre tørt brød til brødsmuler - nok til at mengden av blandingen vil holde til alle bitene av fileten. Bland nøtter og brødsmuler sammen til blandingen lukter sterkt av nøtter. Hell honningen i en flat bolle.
Ta opp kjøttbitene fra mjøden, tørk den raskt og smør honning over den og så dekk til med nøtte- og brødsmuleblandingen. La de hvile litt mens du setter på en stekeplate på litt over middels sterk varme og setter på en jernstekepanne.
Stek filetene sakte i smeltet smør og pass på så det ikke brenner seg.

Rotfruktene og gulrøtter skrelles og kuttes i biter og smørdampes i 15-20 minutter, potetene kokes uten skall i saltvann.

Helt greit å være alene og kunne lage seg så god mat en hel helg!!

Første innlegg - om littahvert

Jeg bestemte meg for at å blogge kunne være en god idé.
Jeg har alltid skrivekløe, og etterhvert som jeg har blitt eldre, synes jeg også at jeg har en del å skrive om. Noen dager mer, noen dager mindre.
Jeg er helt fersk på blogging og har heller ikke lest spesielt mange blogger, men jeg tipper at dette er noe jeg lærer meg raskt.
Litt om meg: Jeg er et kvinnemenneske i slutten av 30-årene, mor til to fabelaktige gutter som begge har en diagnose innenfor autismespekteret. En har Asperger syndrom, en har barneautisme. Jeg er samboer og forlovet med verdens beste kjæreste og har en hund og to katter.
Jeg liker mye rart. Jeg liker å lage mat, jeg liker å dulle med hagearbeid, jeg liker å lese, se på filmer og serier, lære nye språk, jeg er veldig opptatt av autismespørsmål, brygging av mjød, spesialpedagogikk, cosplay, land som begynner på I, og å arbeide med tre (mest pyrografering), jeg liker eventyr og å organisere bøkene og filmene mine ... Og jeg er for tiden under utredning ved Habiliteringstjenesten for Voksne fordi det mistenkes at jeg selv har en diagnose innen autismespekteret, nemlig Asperger syndrom.
Etter hvert, som jeg får stilt diagnosen, vil jeg nok blogge en god del om hvordan det oppleves for meg å være utredet for autisme i voksen alder, og hvordan det er å være en forelder med autisme til barn med autisme. Det er ikke bare bare, det er både og!